Det blir færre og færre bankfilialer i Norge. Teknologiens fremskritt har gitt hver enkelt av oss bankkunder smarttelefoner med en enkel app i de aller fleste bankløsningene. Der man før måtte troppe opp i skranken hos sin lokale bank for å ta ut penger over et skriftlig dokument og der stort sett pass var eneste gangbare identifikasjonspapir, er vi nå der at vi med to-tre enkle taster kan overføre penger til oss selv, eller til andre. Regninger som før ble samlet og tatt en gang i måneden, betales nå over nettbanken.
En teknologisk tvangstrøye?
Denne utviklingen fra filial til nettbank fører mye godt med seg. Man har til enhver tid kontroll på hvor mye (eller lite) penger du har på kontoen. Du kan ha flere kontoer og sørge for at du aldri har mer enn akkurat passe og kan overføre ved behov. Lettere tilgang til økonomisk kontroll har aldri vært bedre. Men får du trøbbel med nettbank, så er du også avskåret fra alle disse mulighetene. Og når bankfilialene rundt omkring legges ned i rekordfart, er det ikke bare å troppe opp lengre heller for å hente ut kontanter. Kan denne teknologiske utviklingen bli en tvangstrøye for forbrukere? Der man er helt avhengig av at internett og systemene til bankene aldri “går ned” for telling?
Kan gi store utfordringer
Se for deg et scenario der nettbankene brytes ned på et globalt nivå. Plutselig står du der og skal betale på nude sine nettsider, eller i en fysisk butikk og har ingen tilgang til dine midler. Hva gjør du da? Hva kan man gjøre? Egentlig er det veldig lite man kan gjøre om nettbankene blir sperret av. Da må man gå ut med uforrettet sak og håpe at det er mulig å ta ut penger i en av de få gjenværende minibankene som fortsatt er på gatene. Minibanker var det første steget mot en mer forbrukervennlig måte å håndtere sine egne penger på. Og ironisk nok ville minibanken atter en gang vært den trygge havna for å kunne få ut penger når nettbanken svikter.